Åndedrettsvern


Åndedrettsvern er utstyr som beskytter mot innånding av forurensninger i luft.

Åndedrettsvern bør benyttes ved:

  • opphold eller arbeid i forurenset atmosfære uten at andre vernetiltak er innført
  • fjerning av søl eller forurensning
  • vedlikehold og rengjøring
  • korte arbeidsoperasjoner med høy forurensning

OM ÅNDEDRETTSVERN

  • Viktig å vite om åndedrettsvern
  • Forskjellige typer åndedrettsvern
  • Veiledning for valg av filter
  • standarder
  • Hvor lenge kan man benytte åndedrettsvern?
  • regelverk

Viktig å vite om åndedrettsvern

Det handler om lungene dine. Det handler om luftveiene dine. For at de skal kunne utføre sine livsviktige funksjoner både i dag og i fremtiden, må du beskytte dem mot skadelig forurensning. Enkelte partikler eller gasser er ikke bare ubehagelige å puste inn, men de kan faktisk være så skadelige at de kan forårsake varig og av og til dødelig sykdom.

For å kunne velge riktig type åndedrettsvern, er det viktig å finne ut hvilke stoffer som er i miljøet, samt i hvilke konsentrasjoner de forekommer. For optimal beskyttelse er det også viktig at åndedrettsvernet tilpasses slik at man forhindrer lekkasje. Det er 100 % brukstid som gjelder, og det må passe til ansiktet ditt og være komfortabelt å bruke.

I alle situasjoner der det er risiko for skadelige partikler eller gasser, må du bruke egnet åndedrettsvern. Åndedrettsvernet skal være tilpasset brukeren og arbeidsoppgaven. Enkelte luftforurensninger kan påvirke øynene, og også spesielt i høye konsentrasjoner, tas opp gjennom huden. Der det forekommer slike risikoer, skal åndedrettsvernet kompletteres med øyevern og tett vernedrakt. Hvis du er det minste i tvil, kan du kontakte oss.


Disse spørsmålene må besvares før du velger utstyr:

1. Er oksygenkonsentrasjonen lavere enn 19 %?

Hvis oksygenkonsentrasjonen er lavere enn 19 %, eller i miljøer hvor oksygenkonsentrasjonen ikke er målt og det kan være oksygenmangel, må det brukes trykkluftmatet åndedrettsvern.


Vær obs på

Det er livsfarlig å arbeide der det er lite oksygen hvis man ikke har åndedrettsvern med frisklufttilførsel. Oksygenmangel kan oppstå i trange rom, slik som tanker (jern som ruster bruker opp oksygenet), siloer og kummer. Oksygennivået skal da måles før noen går inn, og sørg for å bruke åndedrettsvern med frisklufttilførsel hvis eksponeringsnivået ikke er kjent.


2. Er det oksygenmangel?

Filterutstyret må ikke brukes ved oksygenmangel.


3. Hvilke stoffer finnes i arbeidsmiljøet?

  • Er de farlige?
  • Hvilke hygieniske grenseverdier har disse stoffene?
  • Finnes stoffene i gass- eller partikkelform?
  • Hvor høy er konsentrasjonen av stoffene i miljøet?

4. Er det eksplosjonsfare?

Utføres det arbeid i miljøer hvor det er eksplosjonsfare, må man bruke eksplosjonssikkert utstyr (EX) i samsvar med ATEX-direktivet 94/9/EF. Gjelder ved valg av motorisert åndedrettsvern.


Åndedrettsvern deles inn i to hovedgrupper


Filterbeskyttelse

  • Luften går gjennom et filter som renser den.
  • Skal kun brukes ved normal oksygenkonsentrasjon i luften. Beskytter mot gass/damp, partikler og en kombinasjon av gass og partikler.

Åndedrettsapparater

  • Luft/oksygen fra en ikke-forurenset kilde
  • Beskyttelsen fungerer uavhengig av luften i omgivelsene. Bærbart åpent eller lukket system, og trykkluftsapparat med slange.

Ulike beskyttelsefaktorer for åndedrettsvern

Åndedrettsvern klassifiseres etter type og beskyttelsesfaktor. Begrepet beskyttelsesfaktor kan brukes som hjelpemiddel ved valg av åndedrettsvern. Hvilken beskyttelsesfaktor et åndedrettsvern gir, bestemmes av summen av lekkasjene fra omgivelsene. Beskyttelsesfaktoren angir åndedrettsvernets evne til å rense luften. Jo farligere luftforurensning som finnes i omgivelsene, desto høyere beskyttelsesfaktor må åndedrettsvernet gi. Hvis stoffet er kreftfremkallende eller kan penetrere huden, bør man bruke åndedrettsvern med betydelig høyere beskyttelsesfaktor. 

Tenk på følgende for å oppnå best mulig beskyttelsesfaktor:

  • At masken tetter mot ansiktet.
  • Gjennomfør funksjonstest av inn- og utåndingsventiler.
  • Bruk riktig filter med tilstrekkelig kapasitet.

For å gjøre det enklere å forstå hvordan man beregner beskyttelsesfaktoren, finner du to eksempler nedenfor.



Eksempel 1

Stoff: Trestøv

Hygienisk grenseverdi: 2 mg/m3

Analyse: Ved målinger har det blitt målt 60 mg/m3

Nødvendig beskyttelsesfaktor: 60 / 2 = 30
 

Eksempel 2

Stoff: Sinkklorid

Hygienisk grenseverdi: 1 mg/m3

Analyse: Ved målinger har det blitt målt 25 mg/m3

Nødvendig beskyttelsesfaktor: 25 / 1 = 25
 

For å vite hvilken type åndedrettsvern som passer til et konkret arbeidsmiljø, kan man bruke veiledningen vår. Der kan man lese hvilken type beskyttelse man trenger basert på den aktuelle beskyttelsesfaktoren. 


PCB-sanering

PCB forekommer i bygninger og skal saneres i løpet av de kommende år.

  • PCB er vanskelig å bryte ned og lagres i kroppen, først og fremst i fettvev og lever.
  • Kan gi leverskader med både gulsott og kreft som resultat.

Det er derfor meget viktig at de som arbeider med PCB-sanering bruker åndedrettsvern med høy beskyttelsesfaktor.


Isocyanater og filterbeskyttelse


Isocyanater brukes blant annet som herder i polyuretan – PU. Man kan for eksempel utsettes for isocyanater når man arbeider med lim, lakk og tetningsmiddel som er basert på PU. Ved oppvarming, for eksempel ved sveising og sliping av lakkerte biler, avgir isocyanater damp.

  • Hvis man puster inn isocyanater, kan man få astmalignende luftveissykdommer, selv ved meget lave konsentrasjoner.
  • Det er umulig å lukte om man blir utsatt for isocyanater fordi luktgrensen ligger langt over den hygieniske grenseverdien – HGV.

Forskjellige typer åndedrettsvern


Filtrerende halvmaske

  • Beskyttelsen består i sin helhet, eller i stor grad av filtermateriale.
  • Luften passerer filtermaterialet når du puster inn.
  • Når du puster ut, går luften gjennom filtermaterialet eller gjennom en utåndingsventil.
  • Masken dekker munn, nese og hake.
  • Man må aldri bruke filtrerende åndedrettsvern i et miljø som er direkte farlig for liv og helse.

Halvmaske

  • Innåndingsluften passerer gjennom ett eller flere filter inn i masken via en innåndingsventil.
  • Utåndingsluften går gjennom en utåndingsventil.
  • Når filteret begynner å bli fullt, byttes det ut med nytt, som monteres på halvmasken.
  • Innåndingsluften kan også komme fra et åndedrettsapparat.
  • Masken dekker hake, munn og nese.

Helmaske

  • Denne masken får lufttilførsel på samme måte som en halvmaske.
  • Masken dekker hake, munn, nese og øyne.
  • Filter med standardgjenger kan brukes.
  • Helmaske skal brukes ved høye konsentrasjoner av gass og damp for å beskytte luftveiene og øynene.
  • Når filteret begynner å bli fullt, byttes det ut med nytt, som monteres på helmasken.
  • Helmasken skal ikke brukes hvis konsentrasjonen i omgivelsene er høyere enn 5000 ppm (0,5 % volum).

Vifteassistert åndedrettsvern

  • Innåndingsluften går via en vifte med ett eller flere filter til hjelm, ansiktsskjerm eller hette. Viften er batteridrevet.
  • Utåndingsluften går gjennom utåndingsventiler.
  • Man må kun bruke de filtrene som utstyret er testet med (systemtestet).
  • Man får best komfort ved overtrykk.

Trykkluftmatet åndedrettsvern

  • Man trenger trykkluftfilter for å rense luften fra kompressoren før den når brukeren.
  • Luftmengden er enten konstant eller kan reguleres med ventil.
  • Utstyr som kobles inn etter trykkluftfilteret, må være godkjent sammen, altså slange, belte, regulator og åndedrettsvern (systemtestet).

Det kan være flere grunner til at man velger et trykkluftmatet åndedrettsvern istedenfor filterbeskyttelse.

  • I enkelte arbeidssituasjoner er det forbudt å bruke filterbeskyttelse, for eksempel ved oksygenmangel.
  • Det finnes tilfeller hvor det er usikkert å bruke filterbeskyttelse, for eksempel i giftig miljø eller ved dårlig varsling.
  • Ved tungt arbeid.
  • Trykkluftmatet beskyttelse gir vesentlig høyere beskyttelsesfaktor og komfort.

Når man bruker trykkluftmatet åndedrettsvern i farlige miljøer, må man også ta ytterligere sikkerhetshensyn, for eksempel kommunikasjon, heiseanordning og dobbeltbemanning.


Veiledning for valg av filter

For at åndedrettsvernet skal kunne beskytte mot luftforurensningene i arbeidsmiljøet, må man bruke riktig type filter. En del filter filtrerer bort partikler, en del skiller ut gass og en del er en kombinasjon av begge disse.

Partikkelfilter

Partikkelfilter brukes for å beskytte mot støv eller aerosoler. Partikkelfilter merkes med P og hvit fargekode. De er delt inn i tre klasser:

  • P3-filter skiller ut mer enn 99,9 % av støvet.
  • P2-filter skiller ut 94 % av støvet.
  • P1-filter skiller ut 80 % av støvet.

Jo tettere filteret er, desto tyngre er det å puste gjennom det. Her finner du mer informasjon som du trenger når du skal velge egnet partikkelfilter.

Grovfilter

Et grovfilter eller forfilter brukes for å forlenge levetiden til partikkelfilteret ved å fange opp større partikler. Når grovfilteret begynner å bli tett, må det byttes ut.


Gassfilter

Det finnes flere typer gassfilter, avhengig av bruksområde. For å få riktig beskyttelse er det viktig å vite hvilke stoffer som kan forekomme slik at man kan velge riktig gassfiltertype. I tabellen Gassfilter finner du en oversikt over forskjellige gassfilter,  bruksområde og fargekoding

Kombinasjonsfilter

Kombinasjonsfilter brukes når gass/damp og partikler forekommer samtidig, for eksempel:

  • Ved sprøyting av væsker
  • Kondensering av gass/damp
  • Oppvarming av stoffer

Velg egnet gassfilter, og kombiner det med partikkelfilter.

Her finner du mer informasjon som du trenger når du skal velge kombinasjonsfilter.

Hvor lang brukstid er det på filtrene?


Brukstiden for partikkelfiltre er ofte lett å bestemme; man merker at det blir tungt å pust. For gass og dampfiltre kan man ikke bruke samme prinsipp. Brukstiden er, som for partikkelfiltre, avhengig av flere faktorer, først og fremst hvor forurenset luften er og hvor hardt man arbeider. Spør leverandøren om råd.

For å sikre at filteret gir tilstrekkelig beskyttelse må man
-  bruke filter som angitt av produsenten
- skifte filter før utløpsdato
- skifte filtret hvis det er skadet eller synlig forurenset
- skifte filtret før forurensning trenger gjennom (lukter eller smakes gjennom filtret)
- skifte filtret før det blir tungt å puste gjennom det
for utskiftbare filter er det lurt å merke filteret med dato (når det ble tatt i bruk)
- et filter som er åpnet bør uansett ikke brukes senere enn to måneder etter det ble tatt i bruk

Filtre mot partikler og gasser/damper kan ofte brukes i flere omganger. Forutsetningen er at er filtrene oppbevares i lukket beholder etter bruk. Filtre som blir liggende åpne vil forringe sin levetid, på grunn av påvirkning av luftfuktighet eller forurensninger i omgivelsene. Noen filtre kan imidlertid kun være til engangsbruk. Les alltid produsentens bruksanvisning for bruk, oppbevaring, kontroll og utløpsdato. Det bør utarbeides faste rutiner for skifte av filtre.

Standarder


EN 14594:2005

Åndedrettsvern – trykkluftapparat med kontinuerlig luftstrøm.

EN 139

Erstattet av EN 14594:2005.

EN 270

Erstattet av EN 14594:2005.

EN 12941

Vifteassistert filterbeskyttelse med hjelm eller hette.

EN 146

Erstattet av EN 12941.

EN 12942

Vifteassistert filterbeskyttelse med helmaske eller halvmaske.

EN 147

Vifteassistert filterbeskyttelse med helmaske eller halvmaske.

EN 136

Helmasker.

EN 140

Halvmasker.

EN 143:2000

Partikkelfilter.

EN 14387:2004

Åndedrettsvern – gassfilter og kombinasjonsfilter.

EN 141

Erstattet av 14387:2004.

EN 371

Erstattet av 14387:2004.

EN 149:2001

Filtrerende halvmasker som beskyttelse mot partikler, passer til både faste og væskeformede partikler.

EN 403:2004

Åndedrettsvern – fluktfilterbeskyttelse med hette ved brann.

EN 12021 

Komprimert luft for åndedrettsapparater.


HVOR LENGE KAN MAN BENYTTE ÅNDEDRETTSVERN?


Åndedrettsvern bør bare benyttes i en begrenset tidsperiode daglig. Bruk av filtrerende åndedrettsvern der kun egen pustekraft presser lufta gjennom filteret (også kalt passivt åndedrettsvern) bør være kortvarig, da det fort blir ubehagelig å gå med denne type verneutstyr, og faren for feil bruk øker. Spesielt ved tungt arbeid og ved spesielle typer forurensinger bør bruk av denne type åndedrettsvern begrenses, for eksempel ved asbestsanering. Hvis arbeidet er planlagt å overstige én time, bør det fra starten av arbeidet brukes motorassistert eller lufttilført åndedrettsvern.


Åndedrettsvern bør vanligvis ikke brukes mer enn totalt tre timer daglig. 

Selv om beskyttelseseffekten ikke reduseres ved utvidet bruk, er det alltid en belastning å bruke åndedrettsvern. Langvarig bruk kan gi ulike hudplager som for eksempel akne, trykkrelatert hudskade og irritativt eller allergisk kontakteksem. For å begrense bruken kan arbeidet organiseres slik at man unngår sammenhengende langvarig bruk for eksempel ved å ta regelmessige pauser og rullere på arbeidsoppgavene.


I noen yrker og i noen situasjoner, for eksempel i helsevesenet, må man imidlertid bruke åndedrettsvern mer enn tre timer pr dag. Når man har vurdert hvilket åndedrettsvern som gir riktig beskyttelse, er det viktig å komme fram til den typen eller modell som er mest komfortabel å bruke.